Det har vært en hektisk vår for familien. Våren i Göteborg har vært preget av godt vær og utelek kombinert med  jobb, eksamensskriving, barnehageliv og veldig mye styr med flytting fra sør til nord. Å flytte 170 mil og bytte land krever mye av alle sammen. Vi er heldige som har hatt så mange gode venner og familiemedlemmer som har hjulpet oss med stort og smått. Nå er vi på plass i Lofoten og er nysgjerrige på vårt “nye” liv i nord.

Allerede har litt over en måned gått og vi har som smått begynt å forstå at vi har flyttet fra Göteborg. Det er stor glede å innse at vi skal tilbringe tiden framover på denne magiske øygruppe, men i blant så tenker vi på Göteborg og det fantastiske fine livet vi hadde der også. Det føles bra å bo i Lofoten og vi vet at Göteborg finnes der når lengselen blir for stor.

Fredrik har jobbet mye, og for Birk og Elisabeth har det vært lek og feriemodus. De to sistnevnte lengtet enda lenger nord og hoppet likegodt på Hurtigruta for å besøke familien i Kåfjord og Malangen et par uker. Det er luksus å kunne bruke Hurtigruten, det som reklameres som “verdens vakreste sjøreise”, som transportmiddel for å besøke familien. Det var stor stas for mor og sønn å sitte i utendørs boblebad mens båten sakte beveget seg nordover.

Birk og Bestefar på tur opp i Olderdalen.

Olderdalen.

På fisketur hos Mormor og Bestefar.

Været har påminnet oss om at vi bor 68 grader nord. Vinden har stått fra nord og vi har fått bruk for både luer, tykke gensere, ullstilongs og hansker. Sommeren i nord kan by på mange overraskelser, så det er like greit å la vinterklærne ligge fremme. Etter flere uker med kalde vinder, så snudde plutselig vinden og de siste to ukene har vi hatt nærmest tropisk temperatur. Vi har badet og badet og badet. 

Vi har vært ute på mange små og store eventyr. Hele familien fant frem klatreskoene i flyttkartongene og dro til Kalle for å utforske klippene i “Paradiset”. Birk har begynt å få mer kontroll på klatringen og følger med hvor føttene skal plasseres og hvor neste potensielle grep finnes. Han instruerer mamma når hun famlende prøver å åle seg opp klippene. Pappa beveger seg elegant opp ulike “prosjekt” mens vi andre hopper fra stein til stein i fjæra. Det er den beste plassen å trene balansen og Birk beveger seg lett i terrenget. I le for vinden kan både lue og jakke tas av.

Vi har vært på mange oppdagelsesferder i lokalmiljøet i Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær. Naturen er rett utenfor døren så det ser bra ut for kommende eventyr.

I Kåfjord har vi hatt tid til turer i fjæra, på havet, i dalen og i skogen. Birk er så stor at han har begynt å trene på å gå mer selv, så det gjelder å skape små mål og finne på leker underveis. Den 23.juni feirer vi St.hans i Norge og da ble det tradisjonen tro, båltur i skogen. “Nå har vi det koselig” konstanterte en fornøyd Birk.

Sakte men sikkert etablerer vi oss i nord og vi håper at alle dere har lyst å følge med oss på våre kommende eventyr.