Tirsdag 3. juli

Fra Olderdalen (Kåfjord) går det en fin tursti opp fjellsiden til en varde som ligger i Lilledalen, mellom fjellene Nordmannviktind (1355 m.o.h.) og Giilavárri (1163 m.o.h.). Hele året er det hard konkurranse om å gå flest turer opp dit. Visse går opp dit hver eneste dag. Konkurranse eller ikke, det er en fin tur å gå for å få god trim og fin utsikt. Turstien viser ingen nåd, det går oppover fra første steg, derimot har man storslagen utsikt over Kåfjord og Lyngen hele veien så det er bare fint å ta seg en pustepause underveis. Det er verdt anstrengelsen å kjempe seg opp fjellsiden for på toppen av platået finnes det godeste vannet i verden. Kildevann rett fra fjellet. Isende kaldt!  I dag var det derimot en termos TE vi lengtet etter. I Nord-Norge er det store kontraster i været. På lørdag hadde vi over 20 grader varmt og sol fra blå himmel, i dag blåste det kald nordavind inn fjorden og målestokken viste kun 11 grader.

Nysgjerrige geiter.

På turen opp fikk vi selskap av trivelige, men litt “innpåslitne” turkamerater. Denne gangen var det ikke 40 italienske skiturister som tok følge med oss opp fjellsiden. I dag kom cirka 40 geiter stormende i møte med oss og var overbegeistret over å få selskap opp fjellsiden. “Meh-he” ropte Birk begeistret, men litt skeptisk mens Fredrik holdt han høyt oppe i lufta i god sikkerhet fra geitene som gjerne ville smake på klærne og skoene. Jeg sprang rundt med kameraet og prøvde å glemme at jeg gruet meg litt til stigningen. Lilledalsvarden vekker både glede og angst i meg. Jeg hatt noen turer opp dit både til fots og på ski, både spreke dager og mindre spreke dager. Det gjelder å holde motivasjonen oppe for da går det både lett og fort å ta seg opp. Jeg må innrømme at ikke har tatt meg tid til å trene opp musklene 100% etter graviditeten. Til tross for at jeg både sykler og går hver dag i Göteborg, så er det ikke samme trykket i beina som jeg hadde før. Før kunne jeg småspringe opp fjellsiden, i dag var det et mer behagelig turtempo og vi kom oss både opp og ned så lett som bare det. Jeg var kanskje i bedre form enn det jeg hadde ventet meg. En ting er sikkert, når sesongen i nord er over kommer jeg ha både bedre kondisjon og sterkere lårmuskler. Det er i motbakker man blir sterk!

Yngst på toppen?

Til tross for lav temperatur måtte vi drikke kildevannet med Lilledalsvarden. Birk ville helst bade i bekken, men det satte vi stopp for. Badet fikk han pent vente på til vi kom hjem. På nedturen fikk vi igjen selskap av geitene. Birk som akkurat hadde sovnet våknet med en gang han hørte en geit som mekra. Ingen ro til å sove når det er så mye spennende å se på!

I dag valgte Fredrik å bære Birk i Ergobaby og ikke i vår bærestol, da han ville få Birk nærmere kroppen. Det blir så mye enklere å gå i bratt terreng, det eneste minuset er at både pappa og sønn kan bli litt ekstra svett. Birk får heller ikke samme utsikt, men virket til tross for dette fornøyd.

Alt i alt var det en trivelig tur i litt kald nordavind. Med ull innerst og vindtett jakke utenpå så holdt vi oss varme. Nå er vi klare for flere motbakker!

Birk og bestefar på tur.