“Är det verkligen värt detta?” sier Fredrik trøtt. Vi sitter i bilen på vei mot Angered nordøst for Göteborg og er to trøtte foreldre og en litt grinig gutt. Bagasjerommet er fyllt med turutstyr for to dager i kano. Timene før avferd var intense og vi er usikre på om vi har husket å ta med oss alt vi behøver. Flere netter i rad har vi sovet dårlig. Birk har hatt 40 i feber og tydelig tannverk. Elisabeth har stresset med innlevering av eksamensarbeid og jobbet en del ekstra flere uker i strekk. Fredrik har tatt et stort ansvar hjemme. Stemningen er med andre ord ikke helt på topp. Vi er slitne alle sammen.

Kanoen er boket og betalt, men vi er enige om at det ikke er verdt hva som helst å komme oss avgårde. Det viktigste er at Birk er frisk. Søndag morgen er feberen borte og vi bestemmer oss for å dra ut på tur. I et par hektiske timer pakker vi utstyret mens Birk klager og er lei seg. Han er frustrert etter å ha vært hjemme i leiligheten flere dager i rad og blir enda mer lei seg når han blir forbisett av foreldrene som stresser frem og tilbake. “Har du funnet lua til Birk?”, “rekker det med en eller to par ullbody?”, “har du pakket ned vellingflaska?”, “vi må ha med oss vin!” Det er ingen idyllisk “ut på tur, aldri sur” stemning hos familien Jenssen Larsson.

Ja, er det virkelig verdt dette?

Når det første paddeltaket fører oss ut fra kai og vi ser Surtesjön åpne seg foran oss kjenner vi alle at det er verdt det. Birk henger over kanten på kanoen og kjenner på det kalde vannet. Vi voksne puster lettet ut og senker skuldrene et hakk. Vättlefjäll naturreservat ligger der foran oss med en smak av villmark bare 20 minutter utenfor Göteborgs sentrum.

Etter bare en halvtime padling sovner Birk til lyden av fugler som kvitterer og vannet som skvulper mot kanoen. Nå er det plutselig to som kan padle og farten øker betraktelig. Mens Birk sover i bunn av kanoen padler vi over flere små vann som er knyttet sammen med små, trange kanaler eller korte passasjer hvor vi drar kanoen over land. Et eventyr i Brødrene Dals ånd. Etter to timer padling har vi kommet helt inn i naturreservatet og siden det er søndag og alle har dratt hjem for å begynne arbeidsuken kan vi bare velge og vrake blant fine vindskydd. Vi velger selvsagt den som ligger på en liten øy.

Birk sover godt i kanoen

En smal passasje

Fint flyt

Mens Birk sover videre i vindskyddet pakker vi ut og slår opp teltet. Vi har tydeligvis fått med oss alt vi behøver og vi kan senke skuldrene enda et hakk. Kvelden tilbringer vi i og rundt vindskyddet. Birk trener balansen blant alle røtter og steiner, ikke uten uhell, men humøret er til tross av dette på topp. Det er ingen tvil om at også han setter pris på å komme seg ut. Vi er nå en harmonisk familie som har tid til hverandre og som har tid til å bare være. Det er fredfylt og stille, og større delen av kvelden etter at Birk har tatt natt sitter vi med et lite glass rødvin og bare stirrer ut over vannet. Det er vi og naturen, og alt det som har vært slitsom er nå milevis borte. Hvilken bra start på vår ferie i lag!

Frokost v.s. kveldsmat

Etter en god natt søvn våkner vi til lett regn mot teltduken og en liten gutt som er i strålende godt humør. Ingen verkende tenner og en god natt søvn, alt er på topp. På med regnklærne og så rett ut i lekeparken. Pinner og kongler skal undersøkes. Steiner skal kastes. Vindskyddet må inspekteres en gang til.

Vättlefjäll naturreservat er et populært område på godt og vondt

Vi fyrer bål så at det blir en ekstra koselig frokoststund. Når vi har spist frokost og lekt en stund er det på tide å pakke sammen utstyret og sette kursen hjemover igjen. Birk sovner etter 5 minutter i kanoen og går igjen glipp av de spennende kanalene vi må ta oss igjennom. At vi lyfter opp kanoen og bærer den over land små etapper forstyrrer ikke Birks formiddagslur. Han som i vanlige fall blir lett vekt. Man blir trøtt av frisk luft! Vi har plassert et liggeunderlag i bunnen av kanoen sånn at det blir varmere for Birk å sove der. Han sover lengst frem i kanoen mellom beina på den som padler. Det er litt trangt til beina på den som padler, men det fungerer helt fint.

Birk går glipp av all action…

Vi padler til et vindskydd vi besøkte for 4 år siden da vi vandret langs Bohusleden og der lager vi lunch. Solen titter frem og regnjakkene pakkes ned. Når vi fortsetter hjemover tar vi små omveier forbi andre vindskydd. Det er greit å få oversikt over hvor de fine vindskyddene er slik at vi kan dra tilbake ved en annen anledning til fots eller i kano. Sjøsystemet i Vättlefjäll er ikke kjempestort, men består av mange små vann. Vi tok oss fra kanouthyrningen til vannet som ligger lengst inn i naturreservatet på cirka 2 timer. Det er en fin dagsutflykt, men det finnes godt med vindskydd og teltplasser i området. Vi har hørt at det er veldig populært på helgene og det er smart å ha teltet med om alle vindskydd er opptatt.

Det er artig å se på pappa som sliter i motbakke

Kano er et veldig bra framkomstmiddel med små barn, da man lett får med seg alt utstyret og i tillegg kan man få med seg litt ved for å lage bål. Det finnes to plasser hvor det finnes gratis ved og et bål på kvelden øker mys-faktoren. Birk tittet fasinert på bålet mens han drakk kveldsvellingen. Når Birk sovnet grillet vi voksne fransk ost (comté) på bålet. Mye godere og mer næringsriktig en marshmellows!

Bålkos

På veien hjem fra Angered er stemningen alt annet enn dårlig. Vi er glade og lukter bålrøyk. Ingen er stresset og ingen er lei seg. Lærdommen er at man i blant får stå ut med litt stress og mas for å komme seg ut i naturen. Det er verdt litt gnell og pakke-kaos. Når man først kommer seg hjemmefra er alt det negative glemt og vi kan bare nyte!

Om en uke setter vi kursen nordover til Kåfjord og deretter Lofoten. Dere skal få være med på vår reise her på bloggen! Nyt sommeren så lenge!