Dette er et blogginnlegg om de små turene som kanskje ikke blir husket i ettertiden, men som helt klart beriker hverdagslivet vårt. Lange fine turer som tar hele dagen eller går over flere er viktige for vårt friluftsintresse, men de små turene innimellom alt hverdagsstyr er vel så viktige. Befriende enkelt. Nært. Lite tidskrevende. Små ambisjoner. Impulsivt. MEN store opplevelser.

Fjæra
Her oppe i Kåfjord er det ekstra enkelt å leve et “hverdagsfriluftsliv” da naturen er rett utenfor døren. Når jeg tenker tilbake på min oppvekst her i Olderdalen så er fjæra (“strandkanten” på svensk) en sentral del av minnene. I fjæra ligger mange eventyr på vent. Vi samlet steiner, skjell og tang som vi lagde bondegårder av. Vi tittet under steiner og fant et yrende liv. Vi kastet flyndre og samlet på fine steiner. Iblant fant vi rester fra båter og annet skrot som bølgene har skylt i land. Aldri behøvde man kjede seg når man lekte i fjæra. Og nå er det vår tur å introdusere Birk til min barndoms lekeplass. Under våre 4 uker her i nord har vi hatt mange turer i fjæra. Ingenting er så meditativt som en blankstille fjord i ettermiddagssol. Det er tydelig at det gjør inntrykk på Birk også.

Mens vi voksne nyter den storslagne utsikten over Lyngsalpene, er Birk mer intressert i de små detaljene. Han studerer stein og tang, snø som ligger helt ned i fjæra, fugler som passerer ute til havs og bølgene som skyller inn over land. Kanskje han ser fjellene, men det er nok ikke de han sier “oj!” til. Med hele handen peker han på havet, snøen og fuglene, mens han igjen og igjen sier; “OJ!”. Som små barn flest vil han smake på alt og det gjør at vi må holde et godt øye med hva han prøver å putte i munnen.

"Kan man spise det her?", spør Birk og ser på tangen.

Om Birk ikke får lov å putte småsteiner i munnen, så er det mye godt man kan ha med seg i matsekken når man er på sånne småturer. Mat smaker ekstra godt når man er på tur og det krever egentlig ikke så mye ekstra av oss voksne å ta med lunchpakken ut i sola istedenfor å spise den med dekket bord. Og best av alt, ingen behøver ligge på kne og skrubbe steinene om det faller ned mat fra barnemunnen. Mange små og store dyr spiser gjerne opp brødbitene som bare “faller” ut av Birks hender. Med eller uten matpakke, det viktigste er å komme seg ut i frisk luft. Eventyret finnes der ute. Og i blant behøver man bare løfte på en stein for å finne det.

Snø
Hav og fjære har vi mye av i Nord-Norge, men noe annet vi har mye av er snø. Her kan den første snøen komme i oktober og ligge langt ned i fjellsidene helt til mai. (Som en parantes: jeg kjenner en som har gått på ski samtlige måneder i året!) Så snø er sjelden en mangelvare her i nord og til tross for at det har vært en snøfattig vinter i år, så har vi vært heldige og hatt gode forhold i 4 uker. For barna byr vinteren på mange aktiviteter. Nå er Birk enda så liten at mange av vinteraktivitetene ikke passer han, men det er ingen hinder for å komme seg ut på tur. Med godt humør, gode klær og praktiske fremkomstmidler kommer man langt.

Hei hvor det går!

Birk har fått teste de fleste fremkomstmidler på snø. Vi fikk låne en hjemmesnekret vogn som vi monterte på sparken og i full fart testet vi alle bakkene i boligfeltet. Og som vanlig er Birk glad og fornøyd så lenge vi er i bevegelse. Han gir fort beskjed når det blir kjedelig… Et akebrett tilpasset for baby fikk vi også låne og i hagen finnes det en perfekt “baby-akebakke”. Birk sitter fornøyd og glad på akebrettet og prøver å få tak i snø som han kan spise.

Og så pulk da. Den samme pulken som jeg har sovet i på mine foreldres skiturer. Birk sovner på et blunk til den monotone lyden av pulken som dras igjennom snølandskapet. Vi får trim og Birk får sove. Det gjelder bare å time turene til Birks sovetid og gjerne time inn at han er våken til de spennende nedoverbakkene. Pulken suser så fint etter oss ned bakkene og når vi stopper og snur oss rundt kan vi skimte Birks smil igjennom “vinduet” til pulken. Så langt virker Birk fornøyd med vinteren. Men så gjelder det å stoppe litt i blant og få i seg litt mat og få strekke litt på beina. Alle lag med klær er helt klart ikke til fordel for Birks forsøk å “hase” seg frem i snøen. Han blir lett (ufrivillig!) passiv når han har så mye klær på og da gjelder det å holde underholdningen på topp ellers blir det fort protester. Matpauser om vinteren er ikke så enkelt med små barn, så en åpen hytte eller gamme (en samisk jordhytte) gjør matpausen mye lettere. Og varm drikke som velling er også godt å ha med seg for gi litt varme i kroppen.

 ♦ ♦ ♦

De 4 ukene som virket uendelig når vi startet nordover er nå over og vi setter kursen sørover i morgen. Vi har hatt noen fantastiske dager her i nord og vi er spente på hva våren i Göteborg og Bohuslän byr på. Takk Nord-Norge og alle som bor her! Sees til sommeren!

Av og til er det fint å bare nyte “friluftslivet” fra verandaen.